Men hvorfor må jeg skamme meg over sykdommen min?

Hvorfor må jeg late som? Hvorfor må jeg alltid forklare meg? Hvorfor må jeg konstant gå å skamme meg over den jeg er og hvordan jeg har det?

På søndag leste jeg et innlegg på nettsidene til Aftenposten skrevet av en syk(t) modig og bra jente(20). Det er sjelden jeg leser noe hvor hvert eneste ord, hver eneste setning og hvert eneste lille utsagn stemmer så godt med mitt eget liv. Jeg kjente meg igjen i absolutt alt sammen. Alt fra å hate meg selv til å ha følelsen av å ikke ha en fremtid.

«Men, oi, det gikk jo så bra med deg?» kan noen sikkert spørre seg nå, og tenke på det forrige innlegget jeg skrev. Men livet mitt er oftest mørkt, med innblikk av lysglimt, og når de lysglimtene inntreffer jeg prøver jeg så godt jeg kan å bruke de til det fulle. Men jeg er et menneske som konstant tenker, og konstant tenker mye, og konstant tenker feil. Jeg tenker at jeg skjemmes over den jeg er, og hvordan jeg har det, jeg skjemmes over at alle jeg liker og kjenner vet at jeg har det sånn, og jeg tenker at de ser litt annerledes på meg enn de gjorde før. Ikke misforstå, jeg får bare støtte av de menneskene jeg er glad i, men jeg kan ikke noe for at jeg tenker sånn uavhengig av det.

Samboeren min fortalte meg en historie om en mann fra byen sin som skulle stå på en scene og fortelle en historie, og fortalte så fint og åpent om sin egen psykiske sykdom, som om det ikke var noe big deal, som om det var noe helt vanlig. Jeg ble så utrolig glad da jeg hørte dette, for det er jo akkurat sånn det skal være! Psykisk sykdom ER helt vanlig, og er ingen big deal, og det skal være mulig å snakke om det på en helt vanlig måte uten stress og dårlig stemning.

Det største problemet med angsten er jo nettopp dette at man føler på skammen hele tiden, skammen av å være annerledes, skammen av å være rammet av en sykdom som uheldigvis veldig mange ser på som en tøysesykdom, skammen av å ikke være i stand til å yte sitt ytterste. Min største bekymring nå er fremtiden, vil jeg komme meg i jobb igjen? Vil jeg klare å komme inn på det studiet jeg vil etterhvert? Vil jeg ha penger nok? Sånn går dagene. Det er alltid en bekymring eller ti som overskygger følelsen av lykke og ro.

Jeg reiser med min kjære samboer(som jeg aldri hadde klart meg uten, kan ikke si det nok) på en ordentlig norgesferie i morgen, og håper og tror jeg skal klare å ha det fint nok til at lykke kan overskygge det mørke, for en gangs skyld. Og til kjære jente(20), vil jeg si det jeg stadig får høre, heldigvis oftere og oftere, nemlig at du er ikke alene. Og jeg synes du er helt utrolig tøff og gjør det eneste riktige ved å fortelle din historie, og skriver det på en så utrolig god og gjenkjennelig måte, og jeg skulle ønske jeg kunne si at du ikke må skamme deg, det går over til slutt – men det kan jeg ikke. Jeg synes ikke vi skal skamme oss, men jeg sitter jo ikke på noen fasit, akkurat som de som til stadighet forteller meg at det går over og at det blir bedre, det vet de jo ingenting om.

Men jeg kan jo si både for din del, min del, og alle andre i lignende situasjoner, at jeg virkelig håper det blir bedre, at det går over, og at vi slipper å skjemmes. Det håper jeg virkelig, av hele mitt hjerte.

En kommentar om “Men hvorfor må jeg skamme meg over sykdommen min?

  1. For en fin blogg du har! Det er veldig fint å kunne lese at andre har det akkurat på samme måte som meg selv, og at vite man ikke er helt alene. For det er jo faktisk sånn det ofte føles – at man er helt alene om å ha det sånn. For min egen del har det imidlertid hjulpet (ihvertfall bittelitt), nettopp å innse at det dreier seg om en sykdom som man ikke har kontroll over. Som psykologen min sa så er det neppe noen som mener at man burde kontrollert om man hadde fått f.eks. kreft, og akkurat slik er det faktisk med angst også, selv om det har sittet litt lengre inne å innse. Tror mange sliter med skam knyttet til dette, noe som egentlig ikke burde være noen sak i det hele tatt. Uansett, takk for at du deler!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s